Forum for universitetshistorie har, i samarbeid med Enhet for digital dokumentasjon, utviklet en database over vitenskapelige ansatte ved Det kongelig Frederiks universitet (fra 1939 Universitetet i Oslo) fra de første ansettelsene i 1813 og frem til og med 1984. Det er registrert opplysninger om de personer i vitenskapelig stilling ved universitetet som er utnevnt, beskikket eller konstituert ved kongelig resolusjon. Unntak fra dette er kun gjort for personer utnevnt under 2. verdenskrig. Mange av disse utnevnelsene ble stadfestet ved kongelig resolusjon etter krigens slutt, men også de personene som ble utnevnt av tyskerne under krigen, men som ble avskjediget ved krigens slutt, er tatt med i denne databasen.
Opplysninger om fratredelser, endring av fagkrets med mer etter 1984 er ikke registrert.
For den enkelte person er det lagret opplysninger om fornavn, etternavn, fødsels- og dødsdato og fødested. Videre inneholder databasen opplysninger vedrørende ansettelsesforhold. Det er registrert utnevnelses- og fratredelsesdato, tittel, fagkrets og fakultet.
Til å begynne med ble det skilt mellom professorater og lektorater. De som ikke direkte ble utnevnt som professorer, fikk automatisk opprykk til et professorat etter noen år. I 1866 ble det en foreløpig slutt på stillingsbetegnelsen lektorat. Samtidig ble alle lektoratene gjort om til professorater. I 1894 ble så betegnelsen dosent tatt i bruk. I motsetning til hva som gjaldt for de tidligere lektorene, var det for dosentene ingen automatikk i opprykk til et professorat.
Et annet skille er mellom vanlige (ordinære) og ekstraordinære embeter. Det første ekstraordinære professoratet kom i 1854 med Michael Sars. Den første ekstraordinære lektor var Andreas Munch (1860). Ekstraordinære embeter var knyttet direkte til person og ble normalt inndratt ved disses personenes avgang. Ikke sjelden ble det da opprettet et nytt ekstraordinært embete eller kanskje også et ordinært embete med samme eller tilnærmet samme fagkrets.
Etter 2. verdenskrig ble det mer og mer vanlig å knytte personer til universitetet på en mer provisorisk basis ved å utnevne dem i professor II- eller dosent II-stillinger - ofte for et på forhånd angitt antall år. Første utnevnelse i en slik stilling var Harald Ulrik Sverdrup i 1949.
To typer stillingsbetegnelser fikk en meget begrenset anvendelse. Det var tilforordnet professor og professor av 2. lønningsklasse . Disse betegnelsene ble kun brukt for en liten gruppe medisinere utnevnt i 1895 og 1896.
Som supplement til de ovennevnte stillingsbetegnelser må nevnes bruk av konstitusjon, som kunne gjøres ved alle ordinære embeter og også for enkelte ekstraordinære embeter. Konstituering ble også gjort ved kongelig resolusjon og er dermed tatt med i denne databasen.
Kildegrunnlaget for denne databasen er først og fremst universitetets årsberetninger. De foreligger med få unntak i trykt utgave fra 1840. Frem til 1960 hadde de tilnærmet samme format. Fra og med 1971 opplyses det ikke om dato for kongelig resolusjon. Fra og med 1981 er kun årstall tatt med for utnevnelse og fratredelse. For tidsrommet 1813-40 er hovedkilde Det kgl Frederiks universitet 1811-1911, festskrift bd I og II . Dette verket er også blitt brukt som supplement for tidsrommet 1840-1911. Tilsvarende er Universitetet i Oslo 1911-1961, bd I og II blitt brukt som supplement for perioden 1911-61. I tillegg til disse verkene er i enkelte tilfeller Norsk biografisk leksikon, J. B. Halvorsens Norsk forfatter-lexikon 1814-1880 og Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon konsultert.