Database over dokumenter som omhandler hekseprosesser

Universitetet i Oslo: Institutt for kulturstudier og orientalske språk i samarbeid med Enhet for digital dokumentasjon

Introduksjon til prosjektet

av Henning Laugerud

Til søkesida for arkivet. Til brukerveiledning. Til litteraturliste.

En del av samlingene til Norsk Folkeminnesamling, som i dag er en del av Institutt for kulturstudier og orientalske språk, er samlingen av norske trolldoms- eller hekseprosesser fra slutten av 1500-tallet og til omkring midten av 1700-tallet. Våren 2006 ble et større digitaliserings- og ordningsprosjekt påbegynt for å gjøre denne samlingen og supplerende materiale vedrørende norsk trolldomsprosesser i tidlig nytid tilgjengelig på internett.

På grunnlag av det digitale arkivet er det laget en registrant over alle kjente hekseprosesser som er tilgjengelig i PDF-format.

Introduksjon til samlingen av trolldomssaker

Samlingen består av avskrifter av et bredt spekter av rettsdokumenter, lensregnskaper, fogde- og stiftamtmannsregnskaper, domkapittelprotokoller med mer fra 1500-tallet og inn på 1700-tallet. Avskriftsamlingen omfatter ca. 650 av de totalt ca. 900 kjente trolldomssakene fra denne perioden. Prosjektet ble gjennomført i regi av Institutt for sammenlignende kulturforskning og ble gjennomført i perioden 1927-1948.

Innsamlingen av prosessmaterialet ble startet i 1927 på initiativ av daværende formann i "Folkeminneutvalget" til Institutt for sammenlignende kulturforskning, Knut Liestøl (1881-1952), og Nils Lid (1890-1958) som var leder av de folkloristiske undersøkelser. Svale Solheim (1903-1971), Lids assistent fra 1935, overtok senere ansvaret for prosjektet i 1940 og frem til dets avslutning i 1948. I løpet av prosjektet ble det gjennomført en systematisk gjennomgang av rettsprotokoller og annet kildemateriale, først og fremst fra 1600-tallet. Alle dokumenter som omhandlet straffesaker om anklager for hekseri og trolldom ble transkribert med pinlig nøyaktighet, med henvisninger til originalkilder. Gjennomgangen av arkivalia, og selve avskrivningen, ble utført av Thora Laache, arkivene i Oslo, statsarkivar Leif Midthaug ved statsarkivet på Hamar og Ebba Jansen i Bergen. Avskriftene av et utvalg saker fra Finnmark ble gjennomført av en fjerde person som det ikke har vært mulig å identifisere så langt.

Resultatet av avskrivningsprosjektet er et omfattende arkiv som inngikk samlingen ved Norsk Folkeminnesamling, som var en del av Institutt for folkeminnevitenskap. Dermed har det, etter diverse instituttsammenslåinger og omorganiseringer, blitt en del av forskningsarkivet ved dagens Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Samlingen av trolldomssaker

Arkivet, og dets avskrifter, holder et usedvanlig høyt nivå — noe som senere forskning har dokumentert. Dette er altså et kildearkiv av usedvanlig høy kvalitet og forskningsverdi — noe som også vises ved at alle som har arbeidet med trolldoms- og hekseprosessene i Norge de siste 50-årene har basert seg på materialet i dette arkivet. Samlingen har også vært benyttet av utenlandske forskere.

Arkivet er imidlertid ikke komplett, og senere forskere — som Hans Eyvind Næss, Rune Blix Hagen og Gunnar Knutsen — har funnet flere prosesser som ikke er fanget inn av avskrivningsprosjektet. Men selv dette må kunne defineres som supplementer til arkivet.

I den foreliggende databaseversjonene vil imidlertid også disse "nyoppdagede" sakene bli inkludert. Det er meg bekjent ikke gjennomført noe lignende prosjekt av et slikt omfang hva angår trolldoms- og hekseprosessene i Europa i tidlig nytid. Dette arkivet er således helt unikt i internasjonal sammenheng.

Det digitaliserte trolldomsarkivet

Digitaliseringsprosjektet er et samarbeid mellom Institutt for kulturstudier og orientalske språk og Enhet for Digital Dokumentasjon. Alle dokumenter/avskrifter fra trolldomsarkivet har blitt scannet, og i tillegg er det scannet en rekke andre dokumenter fra tidligere trykte kilder. Denne utvidelsen har som mål å utarbeide en så godt som komplett database over alle kjente norske trolldomssaker/anklager og deres mest sentrale kildedokumentasjon. Basis for registreringen er Hans Eivind Næss' sitt register fra 1982. Dette representerer dermed en nasjonal standard-registrant, og alle "nye" saker vil bli nummerert fortløpende i forhold til Næss' registrant. Databasen er også bygget opp etter Næss sine ordningsprinsipper i denne registranten.

Hvorfor dette prosjektet?

Når denne databasen er ferdig vil vi i Norge være i en unik situasjon internasjonalt, ved at så godt som alle kjente trolldomssaker ved norske rettsinstanser vil være tilgjengelig ikke bare i et register, men også med de fleste rettsdokumenter digitalt tilgjengelige. For at den skal bli komplett må det en del suppleringer til, men dette utgjør faktisk ikke store mengder. Basen vil også være lett å vedlikeholde, dvs. oppdatere og korrigere. Dermed vil vi kunne presentere et viktig og svært etterspurt forskningsmateriale i internasjonal sammenheng, på en enkel og lett tilgjengelig måte.

Samlingen gjør det også mulig å gjennomføre undersøkelser som man ikke har kunnet tidligere, eller som det i hvert fall har vært svært vanskelig å gjennomføre. Samlingen gjør det mulig på en helt annen måte å systematisere et materiale.

Databasen er tenkt brukt i undervisningssammenheng, men vil kanskje ha sin viktigste funksjon som en forskingsdatabase. Gjennom denne samlingen har vi i dag ikke bare tilgang til forhold knyttet til trolldomsprosessene og deres begrunnelse, men en helt unik kilde til mentaliteter og forestillingsverden i Norge i tidlig nytid.

Til søkesida for arkivet


Oppdatert 2008-05-27 Øyvind Eide