Henrik Ibsens skrifter

Fra midt i 1860-årene til midt i 1870-årene hovedsakelig beskjeftiget med å male, særlig marinebilder. April–oktober 1871 i England og samme år gift med Vilhelmine Charlotte Erichsen (ekteskapet oppløst 1878). Begynte å skrive i 1870-årene. Noen artikler om dansk marinemaleri, som han publiserte i Nyt dansk Maanedsskrift, førte til at han innledet vennskap med G. Brandes. Publiserte april 1872 en samling folkelige fortellinger, Med Kul og Kridt. Fikk sin egentlige debut samme år med en samling Digte, som bl.a. inneholdt sosialrevolusjonære dikt med emne fra englandsoppholdet. 1873 besøkte han verdensutstillingen i Wien som korrespondent for Illustreret Tidende og stoppet både på ut- og hjemreise i Dresden, der han møtte Ibsen. Samlivet med Vilhelmine opphørte på hans initiativ 1874 etter at hun hadde født en datter. Fra nyttår 1876 i München, der han fullførte den selvbiografiske romanen En Overkomplet (utgitt våren 1876). Reiste videre gjennom Tyrol til Venezia og Firenze, der han ble alvorlig syk. I juni var han tilbake i København. Skrev disse månedene en rekke av sine kjente ungdomsdikt, en del tatt inn i En Overkomplet, andre publisert bl.a. i Illustreret Tidende og Det nittende Aarhundrede det følgende år. Etter hjemkomsten 1876 innledet han et turbulent kjærlighetsforhold til den gifte Polly Thalbitzer (f. Culmsee; jf. kommentar til brev til F. Hegel 6. mars 1878). Dette preget hans liv og mye av hans diktning de følgende år. Vinteren 1876/77 i Paris. Mars–desember 1877 i Danmark, der han gjenopptok forholdet til P. Thalbitzer og fikk et barn med henne. Publiserte desember 1877 den patriotiske skissesamlingen fra Sønderjylland Derovre fra Grænsen, som ble en stor publikumssuksess. Samme måned kom diktsamlingen Sange ved Havet, som skaffet ham anerkjennelse som Danmarks fremste lyriske dikter. Vinteren 1877/78 igjen i Frankrike. Publiserte 1878 bl.a. det polemiske Rimbrev til Esrom Sø og fortellingene Paa Sømands Tro og Love (publisert oktober). Juli 1878 forlot P. Thalbitzer ham, og Drachmann brøt sammen. Mai 1879 gift med Pollys søster Emmy Culmsee. Publiserte 1879 diktsamlingen Ranker og Roser, sjømannsfortellingen Poul og Virginie under nordlig Bredde og Lars Kruse. Med den patriotiske Derovre fra Grænsen hadde han kommet på kant med sine radikale venner. 1879 stod han imidlertid igjen frem som opposisjonsmann med et angrep på universitetet etter 400-årsjubileumsfesten, kritikk av Det kongelige Theater for å ha forkastet Bjørnsons Leonarda og polemikk mot C. Ploug og C.St.A. Bille. Utgav 1881 diktsamlingen Gamle Guder og nye under pseudonymet Svend Trøst. Desember 1883 brøt han med G. og E. Brandes og deres leir gjennom en artikkel i det danske Dagbladet 11. desember og i avsnittet «Ostende-Brügge» i prosaboken Skyggebilleder fra Rejser i Indland og Udland. Utgav 1884 Smaa Fortællinger. Etter å ha skrevet flere skuespill fikk han suksess med eventyrspillet Der var engang (innlevert januar 1885, uroppført på Det kongelige Theater januar 1887). Etter bruddet mellom C. Berg og V. Hørup ble han medarbeider i Morgenbladet. Utgav 1885 den patriotiske Danmark leve! og støttet i diktet «Ved det første Spadestik» den frivillige forsvarsbevegelse. Hans publikasjoner ellers på denne tid regnes til hans svakere, bl.a. diktsamlingen Dybe Strenge (1884), kunstnerromanen Med den brede Pensel (1887) og tragedien Alkibiades (1886). Fra 1886 fast bosatt i København. Et nytt oppsving i forfatterskapet fulgte etter hans forelskelse i syngepiken Amanda Nilsson, besunget bl.a. under navnet Edith. Utgav 1888 To dramatiske Digte (Tyrkisk Rococo og Esther) og 1889 prosaboken Troldtøj : Folkesagn i Nutidsliv, dramaet Tusind og een Nat og diktsamlingen Sangenes Bog. I begynnelsen av 1890-årene nærmet han seg igjen de liberale, og 1891 og 1892 hyllet han G. Brandes (DBL; Nielsen 1942, 20-51; Salmonsen). Drachmann bidro med «Digt» i festskriftet til Ibsen i anledning 70-årsdagen 1898 og kantate i anledning festen for Ibsen i København 1. april samme år. 1906 skrev han dikt i anledning Ibsens død (Politiken 24. mai) og året etter memoarer om Ibsen i Masken (Düsseldorf 1907, 488-93) (Ibsen-bibliografien).