Henrik Ibsens skrifter

Bror av Edvard Brandes. Hans foreldre tilhørte den jødiske menighet. 1859 student. Valgte jus som brødstudium, men interesserte seg vesentlig for filosofi og litteratur. Blant hans studiekamerater var Julius Lange og kretsen rundt F. Nutzhorn og Jens Paludan-Müller. I studietiden tiltrukket av Winckelmann og Goethes hellenisme og av Kierkegaard. 1864 magisterkonferens i estetikk, arbeidet deretter med en planlagt doktoravhandling om lystspillet som genre. Skrev 1865 sine første litteraturanmeldelser. Gikk 1866 inn i striden om forholdet mellom religion og vitenskap med kritiske artikler mot Rasmus Nielsen i Dagbladet og i skriftet Dualismen i vor nyeste Philosophie. Reiste november 1866 over Lübeck, Köln og Brüssel til Paris, der han vinteren 1866–67 gjennomgikk en intellektuell nyorientering, bl.a. med bakgrunn i lesning av Hippolyte Taine. Ble i denne tiden dessuten opptatt av kvinnesak, samarbeidet med Carsten Hauchs hustru Fredrikke Hauch og oversatte 1869 Stuart Mills On the Subjection of Women (Kvindernes Underkuelse). Reiste sommeren 1868 en kort tur til Tyskland og Sveits. Forsvarte 25. februar 1870 sin doktoravhandling Den franske Æsthetik i vore Dage, en kritisk drøfting av Taines ideer, der han nå tok avstand fra Taines reduksjon av geniet til et uttrykk for tidsånd og folkekarakter. April 1870 reiste han med stipend over Hamburg til Paris, der han møtte Taine, E. Renan, P. Chasles og dessuten Stuart Mill, og opplevde første fase av den fransk-tyske krig. Reiste kort før slaget ved Sedan til Genève, Torino, Milano, Firenze og Roma. Fikk her i november tyfus, etterfulgt av en langvarig årebetennelse, og ble først frisk igjen mars 1871. Besøkte deretter Napoli og området rundt Roma.

Skrev 1867 en lengre artikkel om Ibsens forfatterskap i Dansk Maanedsskrift II, 228–55 (opptatt 1868 i Æsthetiske Studier, 234–86 med et etterskrift om Peer Gynt), 1867 om Peer Gynt i Dagbladet nr. 292 tilleggshefte, 1870 om De unges Forbund i Illustreret Tidende XI nr. 544 (opptatt 1870 i Kritiker og Portraiter) (HFL 3, 26).

På tilbakereisen fra Italia til Danmark møtte Brandes midt i juli 1871 Ibsen for første gang i Dresden. Påbegynte 3. november 1871 en rekke på tolv forelesninger, som ble holdt under stor oppmerksomhet ved Københavns Universitet, og som 8. februar 1872 ble publisert under tittelen Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, b. 1: Emigrantlitteraturen (utgitt på tysk i A. Strodtmanns oversettelse samme år). Forelesningene og boken vakte voldsom oppsikt og strid og forhindret at Brandes fikk etterfølge C. Hauch som professor i estetikk etter at Hauch døde 4. mars 1872. Brandes ble nektet spalteplass i avisene og måtte forsvare seg i flyveskriftet Forklaring og Forsvar (19. april 1872). En foredragsrekke om det nyere franske drama i april–mai 1872 vakte få reaksjoner og ble heller ikke trykt. Oppholdt seg 10. september – 28. oktober 1872 i Tyskland, bl.a. 12. september – 2. oktober i Dresden sammen med M. Goldschmidt, der han igjen hadde hyppig omgang med Ibsen. Utgav 1872 en oversettelse av Stuart Mills Moral grundet paa Lykke- eller Nytteprincipet. Holdt februar–mars 1873 en ny forelesningsserie, Den romantiske Skole i Tydskland, et oppgjør med den tyske og danske høyromantikk, publisert 3. mai 1873 som annet bind av Hovedstrømninger. Juni–september 1873 i Berlin, Sachsen, Tyrol og München. Innledet et forhold til A. Strodtmanns hustru Henriette og knyttet i München vennskap med Paul Heyse. Holdt oktober 1873 – februar 1874 forelesninger som dannet grunnlag for tredje bind av Hovedstrømninger, Reactionen i Frankrig (13. februar 1874). April–mai 1874 forelesninger over Byron. Mai–desember 1874 i Tyskland, der han besøkte Ibsen i begynnelsen av juni. Møtte igjen Henriette Strodtmann og P. Heyse. Publiserte essays om Heyse, Ferdinand Lasalle og Ludvig Bødtcher. Fra oktober 1874 medarbeider i Deutsche Rundschau (red. J. Rodenberg), senere også i ulike andre tyske aviser og tidsskrifter. Utgav oktober 1874 – september 1877 sammen med broren Edvard tidsskriftet Det nittende Aarhundrede, der G. Brandes publiserte en rekke avhandlinger og anmeldelser. I april og oktober 1875 nye forelesninger over engelsk litteratur, bearbeidet til fjerde bind av Hovedstrømninger, Naturalismen i England (12. november 1875). Utgav samtidig en oversettelse av Gottfried Kellers Schweitzernoveller. Forhandlinger 1875 om professoratet i estetikk i København førte ikke frem. Januar 1876 ble Henriette Strodtmann innvilget skilsmisse, og 29. juli 1876 giftet Brandes seg med henne. Våren 1876 – oktober 1877 stadig på reise; holdt en rekke foredrag særlig om S. Kierkegaard, bl.a. november–desember 1876 i Norge, der han ble nektet talerstol ved universitetet og i stedet foreleste i Det Norske Studentersamfunds lokaler. Publiserte april 1877 Søren Kierkegaard og Danske Digtere : Charakterbilleder. Reiste april–juni 1877 til Tyskland, Østerrike og Italia; besøkte Ibsen på hjemreisen midt i juni. September 1877 utkom Emigrantlitteraturen i ny og omarbeidet utgave, samtidig som han foreleste over Saint-Simon, H.F.R. de Lammenais og V. Hugo ved Københavns Universitet. Fremstøt 1877 fra kultusminister J.C.H. Fischer for å få ham ansatt som universitetslærer førte heller ikke denne gang frem, det gjorde heller ikke forhandlinger i 1877 og 1878 om et professorat i Wien. Flyttet oktober 1877 til Berlin. Publiserte mai 1878 Esaias Tegnér : en litteratur-psychologisk Studie og desember Benjamin Disraeli, Jarl af Beaconsfield : en litterær Charakteristik (utvidet tysk utgave 1879). September–oktober 1879 i Paris. 14. november 1879 tale i København på Oehlenschlägers hundreårsdag og samme måned forelesninger ved universitetet om den franske romantikk.

Skrev 1871 om Digte i Illustreret Tidende XIII nr. 630, 32–33. I Det nittende Aarhundrede skrev han 1874 om Kejser og Galilæer i I, nr. 1, 76–84, 1875 om annen utgave av Fru Inger til Østråt i I, nr. 4, 393–94 og om annen utgave av Catilina i II, nr. 3, 245–47. Skrev 1878 om Samfundets støtter i korrespondanse fra Berlin til det norske Dagbladet 11. februar (P. Dahl 2006, 344–45).

Under tiden i Berlin 1877 – februar 1883 hadde Brandes nesten ingen kontakt med Ibsen. April–juni 1880 var Brandes på forelesningsturné i Norge. Utgav september 1881 Ferdinand Lasalle (basert på artikler fra 1874–75). Oktober–november 1881 nye forelesninger i Danmark og Norge, bl.a. om Ibsen 4. november ved Københavns Universitet og 12. november ved universitetet i Kristiania. Skrev 28. desember 1881 i det danske Morgenbladet (opptrykt i det norske Dagbladet 1882 nr. 2) om Gengangere, noe som ledet til ny brevkontakt med Ibsen. Utgav 1882 essaysamlingen Moderne Geister (der Ibsen ikke er omtalt). Juli 1882 aksepterte han et privat tilbud om årlig understøttelse på 4000 kr i ti år for å komme tilbake til København og gi forelesninger. Utgav desember 1882 Den romantiske Skole i Frankrig (b. 5 av Hovedstrømninger) og foreleste våren 1883 om tysk litteratur. Utgav april 1883 Mennesker og Værker i nyere europeisk Litteratur og desember 1883 Det moderne Gjennembruds Mænd (om Bjørnson, Ibsen, J.P. Jacobsen, H. Drachmann, S. Schandorph, E. Brandes, E. Skram). Innledet juli 1884 et forhold til Bertha Knudtzon. Utgav desember 1884 festskriftet Ludvig Holberg. Januar–februar 1885 på foredragsreise i Tyskland, Østerrike og Polen. Utgav oktober 1885 en illustrert samling korrespondanser fra Berlin-tiden: Berlin som tysk Rigshovedstad. Januar–april 1886 ny forelesningsreise til Polen, deretter april/mai i Kristiania. April–juni 1887 forelesningsreise i Russland, Finland og Polen. Deltok sommeren 1887 i den nordiske sedelighetsfeiden, noe som ledet til brudd med Bjørnson. Utgav september 1888 Indtryk fra Polen og desember 1888 Indtryk fra Russland. Foreleste april 1888 om Friedrich Nietzsche ved Københavns Universitet, 1889 bearbeidet til avhandlingen «Aristokratisk Radikalisme» (Tilskueren b. 6, 565–613). Utgav oktober 1889 Essays : danske Personligheder og november 1889 Essays : fremmede Personligheder.

Brandes skrev om Et dukkehjem i Berlin i Dags-Avisen 24. november 1880, om Gengangere i det danske Morgenbladet 28. desember 1881 og om Et dukkehjem og om opphavsrett ( «Den nordiske Litteratur og Tyskland» ) i Morgenbladet 19. januar 1882. Skrev om Ibsen i «Schillers ‹Shakespeare’s Skygge› og det moderne Skuespil i Norden» i Morgenbladet 29. juni 1882; i «Bjørnson og Ibsen» II i Ude og Hjemme V (1882, 561–65, 581–84, 588–94); i Nord und Süd : eine deutsche Monatsschrift november 1883, 247–81; i Det moderne Gjennembruds Mænd 1883, 66–139; i en tale ved Studentersamfundets rusgilde, gjengitt i Politiken 4. oktober 1885; i Berlin som tysk Rigshovedstad (1885, 47–60, 357–63). Skrev videre om Peer Gynt på Dagmarteatret i Politiken 22. januar 1886; «Et lille tysk Vers af Henrik Ibsen» i Politiken 1. november 1886; om Kongs-emnerne og Peer Gynt i Tilskueren 1886, 595–99; Eminent Authors of the Nineteenth Century : Literary Portraits (New York, 1886, oversettelse av R.B. Anderson); «En fremmed Karakteristikk af Henrik Ibsen» (introduksjon og oversettelse av H. Bahr: «Henrik Ibsen» i Deutsche Worte 1887) i Politiken 25. desember 1887; «Henrik Ibsens Stamtavle» i Politiken 27. januar 1888; «Fra Ibsen Festerne. Original Spiseseddel» i Politiken 3. april 1888; anmeldelse av J.B. Halvorsens Ibsen-artikkel til HFL 3 i Kjøbenhavns Børs-Tidende 3. august 1889 (også i Verdens Gang 6. august) (P. Dahl 2006, 345–49).

Avsluttet oktober 1890 serien Hovedstrømninger med bindet Det unge Tyskland. Mistet november 1890 datteren Astrid. Nye forsøk på å skaffe ham et professorat ble mars 1891 forkastet i Folketinget og Landstinget. Utgav 1893 Udenlandske Egne og Personligheder, 1895–96 hovedverket William Shakespeare (3 b.) og 1899–1902 Samlede skrifter (b. 1–12), supplert 1903–04 (b. 13–14) og 1905–10 (b. 15–18). Etter det danske politiske systemskiftet fikk han 1902 professortittel og -inntekt uten forelesningsplikt. Utgav 1905–08 Levned (3 b.) (DBL).

14. mai 1890 foreleste Brandes i Kristiania om «Henrik Ibsen og hans Skole i Tyskland» . 15. august 1891 var han medarrangør av fest for Ibsen i Kristiania (tale gjengitt i Taler 1920, 49–50), og de møttes her også april 1892, mai 1893 og september 1902. Brandes foreleste om Ibsen 30. mars 1900 på Leopoldstadt Casino i Budapest, 23. februar 1903 i Lesezirkel Hottingen i Zürich, mai 1903 ved L’école russe des hautes études sociales i Paris, februar 1906 i København, Stockholm og Kristiania og 7. mars 1907 på Uraniateateret i Ungarn (GBT). Han skrev om «Henrik Ibsen og hans Skole i Tyskland» (Tilskueren juni 1890, 423–50); om Hedda Gabler (Kjøbenhavns Børs-Tidende 22. februar og Flensborg Avis 26. og 27. februar 1891); om Bygmester Solness (Verdens Gang 28. desember 1892); om franske Ibsen-fremstillinger i «Franskmænd om norsk Poesi» (Politiken 7. juni 1893); om arbeidet med Lille Eyolf (Politiken 25. juni 1894); om Rosmersholm på Theâtre de l’Oeuvre (Politiken 13. oktober 1894); om Lille Eyolf (Verdens Gang 15. desember 1894); om John Gabriel Borkman (Verdens Gang 19. desember 1896); «Henrik Ibsen en France» , en kritikk av Jules Lemaître (Cosmopolis januar 1897, 112–24; K&E 2, 262); boken Henrik Ibsen (183 s., utgitt 19. mars 1898); «Et personlig Synspunkt» (Henrik Ibsen : festskrift 1898, 20–32); Henrik Ibsen, Bjørnstierne Bjørnson : Critical Studies (London, 1899); om Når vi døde vågner (Verdens Gang 28. desember 1899); om Eleonora Duse i Hedda Gabler (Politiken 23. oktober 1900); «En Tvehed i Ibsens ‹Brand›» (Politiken 15. juli 1901); «‹Peer Gynt›, en Nationalsatire» (Politiken 29. juli 1901); «En falsk Ibsen-Korrespondance» (Politiken 3. oktober 1901); om Bygmester Solness på Theâtre de l’Oeuvre (Politiken 17. mars 1902); «Henrik Ibsen i Frankrig» (Norden 1902, 29–47); om supplementsbindet til Ibsens Samlede værker sammenlignet med tilsvarende i den tyske utgaven (Politiken 28. desember 1902); nekrolog ved Ibsens død (Politiken 24. mai 1906); «Henrik Ibsen» (Det Ny Aarhundrede 1906, 208–26); «Utrykte Breve fra Henrik Ibsen» , med brevene til Emilie Bardach (Politiken 28. og 29. juni 1906); «Forretning» , svar til Lorentz Dietrichson (Politiken 21. februar 1907); «Henrik Ibsen og Grimstad» (Politiken 8. juli 1909); om Kongs-emnerne (Social-Demokraten 11. januar 1927). Brandes skrev innledninger til bind 2, 3 og 4 i Henrik Ibsens sämtliche Werke in deutscher Sprache (1898–1904, 10 b.) (P. Dahl 2006).