Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstredegjørelse til Lille Eyolf
skrevet av Ellen Nessheim Wiger
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er førstetrykket fra 1894.
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarer:
  • Henrik Ibsen skrifters eksemplar 1
  • Henrik Ibsen skrifters eksemplar 2
  • Henrik Ibsen skrifters eksemplar 3
Det er ikke avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i teksten i de tre eksemplarene. Nr. 1 er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING, FORSATSBLAD OG OMSLAG.
Boken er beskåret, har tresidet gullsnitt og er bundet inn med forlagsbind i brunlilla shirting med dekor i svart og gull på forperm og rygg. På bakpermen er et blindstempel med Gyldendals logo og en ramme rundt kanten av permen. Forfatternavn og tittel er preget midt på forpermen og på ryggen. Forsatsbladene er dobbeltblad i tykt, brunmønstret papir, med den ene delen limt til for- og bakperm. Et flyblad er limt til forsatsbladenes frie del foran og bak.
Deler av opplaget ble utgitt heftet med omslag; fremre omslagsblad har tittel og utgaveopplysninger på rectosiden og forlagsreklame på versosiden; bakre omslagsblad har blank rectoside og forlagsreklame på versosiden. Resten av opplaget ble utgitt innbundet (shirting i forskjellige farverI Schøyen-samlingen finnes tolv forskjellige farvenyanser av førsteutgaven i forlagsbind.).
FORMAT OG PAGINERING.
Boken består av 13 ark falset i oktavformat (8 blad, 16 sider pr. ark), ca. 112 × 171 mm.Målene gjelder bokens blad, bredde × høyde. Det første arket har to dobbeltblad og består av sidene før første akt. Arket mangler arksignatur og paginering. Arksignaturene 1–14 finnes på s. [1], 17, 33, 49, 65, 81, 97, 113, 129, 145, 161 og 177. Det siste arket har 8 sider, og bokens omfang er 192 sider. Pagineringen er med arabiske tall, inkluderer første akts begynnelse s. [1] og går fra s. 2 til 184. På s. [74] og [137] begynner nye akter, og sidetall er her utelatt. De to upaginerte dobbeltbladene før første akt omfatter blank s. [I], opplysninger om samtidige oversettelser på s. [II], smusstittelblad s. [III], blank s. [IV], stykkets tittelblad s. [V], blank s. [VI], personlisten s. [VII] og blank s. [VIII].
TYPOGRAFI.
Teksten i Lille Eyolf (1894) er satt i antikva. Tittelen s. [III] er midtstilt og satt i majuskler. Tittelbladet er satt med midtstilte majuskler. Personlisten er venstrestilt med unntak av overskriften som er midtstilt og sperret i et fett snitt, rollenavnene er satt i majuskler og kapiteler. Aktoverskrifter er midtstilt med majuskler, i en større grad enn annen tekst. Rollenavn i replikk er satt med majuskler og kapiteler i samme grad som replikkteksten. Sceneanvisninger er satt i en mindre grad enn replikkene og står i parentes. Rollenavn i frittstående sceneanvisninger er satt med majuskler og kapiteler (i samme grad som omkringliggende tekst). I rollelisten, etter aktoverskrifter og ved aktslutt brukes enkel eller dobbel skillestrek av varierende lengde; ved siste akts slutt brukes ornamentert skillestrek. Sidetall er plassert i overmarg med en strek under.
Trykkvaliteten er jevnt god. Det er noen få typografiske mangler og inkonsekvenser, som er rettet stilltiende i HIS’ hovedtekst.
PAPIR OG TILSTAND.
Papiret er litt gulnet og har noen mindre flekker. Eksemplaret er i god stand.
ØVRIGE TEKSTKILDER
De øvrige tekstkildene fra Ibsens levetid består av både manuskripter og trykte utgaver. Manuskriptene omfatter en egenhendig personliste (NBO Ms.4° 1117a, bl. 1–2), et egenhendig arbeidsmanuskript (NBO Ms.4° 1117b, ett blad fra dette ligger i NBO Ms.fol. 3213), forskjellige egenhendige utkast (NBO Ms.4° 1117a, bl. 3–18, Schøyen-samlingen Ms 2114/1 og NBO Ms.8° 1941) og et egenhendig trykkmanuskript (KBK Collin 262, 4°, IV.2). (For nærmere beskrivelser, se Manuskriptbeskrivelse .) De trykte utgavene i Ibsens levetid omfatter 1. utg. 1894, 2. utg. 1894, 3. utg. 1895 og FU 9 1900. I tillegg finnes det en såkalt London-utgave fra 1895. Tolv eksemplarer av førstetrykket ble utstyrt med nytt tittelblad og sendt til W. Heinemann i London for å sikre forlagsrettighetene i England, jf. Utgivelse og brev til August Larsen 26. november 1894.
NBO Ms.4° 1117a, bl. 1–2 (manuskript 1) er det antatt eldste bevarte manuskriptet til Lille Eyolf. Det er et egenhendig arbeidsmanuskript til personliste. Navnene er til dels de samme som i senere utforminger, men byttet om. Guttens far heter for eksempel her Borghejm, mens ingeniøren heter Almer. Det er i det hele tatt mange variasjoner i navnebruken i manuskriptmaterialet, jf. Tilblivelse og Manuskriptbeskrivelse .
NBO Ms.4° 1117b (manuskript 2) er en nesten fullstendig gjennomskrivning av dramaet, men legg nr. 1 og legg nr. 23 mangler, ett blad av sistnevnte legg finnes i NBO Ms.fol. 3213 (manuskript 3). Manuskriptet må være utarbeidet på grunnlag av nå tapte forarbeider. Manuskriptet er en midlertidig renskrift med en god del rettelser, deriblant mindre tillegg og strykninger.
NBO Ms.4° 1117a, bl. 3–18 (manuskript 4) består av replikkutkast til forskjellige deler av dramaet og må være yngre enn NBO Ms.4° 1117b. Utkastene er omarbeidelse av tekst i arbeidsmanuskriptet. En oversikt over sammenhengen mellom manuskript 4 og trykkmanuskriptet finnes i Manuskriptbeskrivelse .
Schøyen-samlingen Ms 2114/1 (manuskript 5) består av replikkutkast til en scene mellom A[llmers] og R[ita] i første akt, og NBO Ms.8° 1941 (manuskript 6) består av mindre utkast til begynnelsen av annen akt, begge manuskriptene er trolig yngre enn arbeidsmanuskriptet NBO Ms.4° 1117b.
KBK Collin 262, 4°, IV.2 (manuskript 7) er det endelige og fullstendige trykkmanuskriptet. Manuskriptet er utarbeidet på grunnlag av det rettede arbeidsmanuskriptet (manuskriptene 2 og 3) og utkastene i manuskriptene 4, 5 og 6. I trykkmanuskriptet har Ibsen foretatt noen rettelser som er tatt til følge i førstetrykket. Forskjellene mellom trykkmanuskriptet og førstetrykket er små og gjelder stort sett kommatering, det er adskillig flere kommaer i førstetrykket enn i trykkmanuskriptet. På ordnivå gjelder forskjellene hovedsakelig e med og uten aksent i ord som se og kanske, trykkmanuskriptet har stort sett sé/sér/kanské der førstetrykket har se/ser/kanske. Midt i tredje akt ( ) er det en mer omfattende tekstendring, hvor Ibsen har endret ordlyd i en sceneanvisning (fra «Rita læner sig mod indgangen til lysthuset. Allmers går hen til rækværket og står der og ser udover fjorden. Ophold») og lagt til en sceneanvisning etter replikkhaver i den etterfølgende replikken. Ibsen bad om disse endringene i brev til August Larsen 31. oktober 1894:
Til vejledning for læsere og skuespillere må jeg bede om en liden ændring i manuskriptet. Det er i tredje akt, umiddelbart efter at Asta og Borghejm er gået. Der skal stå:
(Rita o. s. v. Allmers går i stærkt indre oprør hen til rækværket og står der og stirrer nedover. – Ophold.) Allmers (vender sig og siger med tilkæmpet fatning) –
Lille Eyolf kom ut 11. desember 1894. Allerede 21. desember kom det et nytt opplag, og tredje opplag forelå i januar 1895. Forskjellene mellom de trykte utgavene av Lille Eyolf er små. FU skiller seg mest ut, men forskjellene gjelder i hovedsak tegnsetting og ortografi. Bortsett fra forskjellig tittelblad er det ingen forskjeller mellom førstetrykket og London-utgaven.
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten. De øvrige tekstkildene gjengis diplomatarisk, manuskriptene også med faksimile, med mulighet for søk og sammenligning.
HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten, til den trykte utgaven av HIS og til HU.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ved etableringen av hovedteksten er de andre tekstkildene fra Ibsens levetid blitt konsultert. Emendasjoner er foretatt med utgangspunkt i samtlige trykte utgaver samt trykkmanuskriptet KBK Collin 262, 4°, III.3 og arbeidsmanuskriptene NBO Ms.4° 1117b og NBO Ms.4° 1117a, bl. 3–18.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er i hovedtrekk som offisiell norsk i samtiden. Men språket bærer preg av muntlige innslag (for eksempel mange kortformer som bli’, gi’t, ta’), og i tillegg finnes det en rekke språklige nyanser og detaljer som er med på å karakterisere personene i stykket. En mer utførlig gjennomgang av språklige trekk i Lille Eyolf finnes under Ibsens språklige utvikling .
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert de som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift, og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som bare har karakter av ornament, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i Lille Eyolf (1894) angår i hovedsak feilstaving og manglende eller misvisende tegnsetting. Alle rettelser er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vaklende praksis, er ikke rettet i HIS.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til redegjørelser i innledningene til Catilina 1850 og Catilina 1875. Det vises for øvrig til de tekstkritiske retningslinjene for HIS.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
I FU er Lille Eyolf trykt i bind 9, med en innledning om tilblivelsen, oversettelser, sekundærlitteratur og oppførelser på s. VII–XII. Det gis ikke tekstkritiske opplysninger. I MU er det trykt i bind 5 med FU som grunntekst, i samme bind finnes noen språklige kommentarer og en errataliste (MU 5, 18 og 42). I ES er deler av arbeidsmanuskriptene NBO Ms.4° 1117b og NBO Ms.4° 1117a trykt på s. 273–310 i bind 3, med opplysninger om manuskriptmaterialet og varianter på s. 497–502. ES har ikke kjent til manuskriptene 3, 5 og 6. I SU er Lille Eyolf trykt i bind 6, tekstgrunnlag er førstetrykket. I bind 7 finnes en kort redegjørelse for valg av grunntekst og rettelser (SU 7, 304–05). I HU er Lille Eyolf trykt i bind 12. Tekstgrunnlaget er førstetrykket. I tillegg til opplysninger om genesen trykker HU forarbeider og utkast, delvis som løpende tekst og delvis i form av variantapparat (HU 12, 269–336), men har ikke med opplysninger om manuskriptene 3 og 5. HU lister dessuten opp en del forskjeller mellom førstetrykket og trykkmanuskriptet (HU 12, 336–38). I appendiks 1 til oversettelsen av dramaet i The Oxford Ibsen (Ibsen 1960–77, b. 8, [314]) finnes en oppstilling av rollenavnene og deres utvikling i manuskriptmaterialet.