Henrik Ibsens skrifter

Grunnteksten, grunnlaget for HIS' hovedtekst, er en ikke-egenhendig sufflørbok fra Christiania Theater, NBO Ms.8° 2586, trolig ført i pennen av Jens Cronborg. (Om forholdet til den andre hovedversjonen HIS utgir, se avsnittet Tilblivelse under omtalen av Kjæmpehøien 1854.)

Når det ikke finnes førstetrykk, men manuskript fra Ibsens levetid, legger HIS som hovedregel vekt på graden av egenhendighet ved valget av grunntekst. Når det gjelder sufflørbøker, som HIS benytter som grunntekst i de tilfeller der hverken trykk eller egenhendig manuskript finnes, spiller også nærheten til førsteoppførelsen en viktig rolle – som den tekst som først ble presentert for et publikum. I HIS er sufflørbøker grunntekst for Kjæmpehøien 1850, Sancthansnatten 1853 og Olaf Liljekrans 1857. Teaterhistoriske studier (Berg 2003 og 2004) viser at sufflørbøkenes tekst av produksjonsmessige grunner, bl.a. kort prøvetid og derav følgende sterk suffløravhengighet, kom til å ligge svært nær opp til den teksten som ble fremført på scenen. Derfor kan den betraktes som en første publisering, om enn naturligvis av teksttypologisk annen art enn den første trykte offentliggjøring. Sufflørbøkene skiller seg altså ut både fra de trykte grunntekstene i HIS og fra de egenhendige manuskriptgrunntekstene, som foreligger ved brev og ufullførte dramaer.

Det finnes ingen trykk fra Ibsens levetid. (Om manuskriptmaterialet, se Manuskriptbeskrivelse.)

Det finnes ingen andre bevarte manuskripter til Kjæmpehøien 1850.

I tillegg til HIS' hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her finnes også en metrisk analyse av teksten.

HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.

Håndskriften i grunnteksten er som regel lett leselig. Noen steder er det ved første bokstav vanskelig å avgjøre om den er en minuskel eller majuskel. Dette gjelder særlig d og D. En variant som ligner mest på en minuskel, brukes gjennomgående på steder hvor man forventer majuskel, det vil si først i verslinjer og i tiltaleordet Du. Siden øvrige verslinjer begynner med majuskel, og tiltaleord også vanligvis har majuskel, blir denne d transkribert som majuskel. Forkortelsen m̅ for -mm- i ordet gammel i rollelisten er oppløst i hovedteksten.

Enkelte ord er delvis understreket med blyant, muligens for å markere trykk/betoning (f.eks. under nt i «Pynt», NBO Ms.8° 2586 s. 11, tredje linje nedenfra; under a i «ha», s. 11, siste linje; under e i «sveget», s. 25, åttende linje ovenfra; under i i «Time», s. 34, siste linje). Dette er ikke gjengitt i HIS' hovedtekst.

Ved sideskift i manuskriptet er rollenavn nederst på siden gjentatt øverst på neste side, slik at to identiske rollenavn følger på hverandre. Dette er en boktrykker- og leserveiledning parallelt med kustoder i eldre trykk. I alt er det ni slike tilfeller i manuskriptet. I HIS' hovedtekst fjernes denne dubleringen, og tilfellene bemerkes i noter. Det er tre tilfeller av feil/manglende innrykk ved verslinje delt mellom replikkinnehavere. Dette er rettet stilltiende i hovedteksten.

En ukjent hånd har med blyant strøket ut «af Brynjolf Bjarme» på tittelbladet samt utført to mindre rettelser, noen understrekninger og skriblerier i margene. Disse er markert særskilt i den elektroniske, men ikke i den trykte hovedteksten.

Ordvalg, ortografi og grammatikk i Kjæmpehøien 1850 er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer.

I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.

Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert sceneanvisninger som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.

Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, f.eks. når de markerer sceneskift, og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som har karakter av ornament alene, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS. I sufflørbokens sceneanvisninger er skråstreker med kolon e.l. innenfor brukt i stedet for vanlige parentesbuer, eks.: «/: hæftigt :/». I HIS er disse transkribert som parentesbuer.

Tekstfeilene i Kjæmpehøien 1850 angår som regel feilstaving. Som ved de øvrige sufflørbok-grunntekstene er det rettet i tekstfeil etter HIS' definisjon av tekstfeil for trykte skrifter, men med større forsiktighet, ettersom grunnteksten er et håndskrift. Alle rettelser er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Mulige feil og feil som ikke kan rettes entydig, er også anført i noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS. «Sjæl» er f.eks. dels skrevet med tydelig j, dels med i (jf. eks. på «Sjæl» , , , , og «Siæl» , og ).

Tekstendringer i manuskriptet (tilføyelser, strykninger, erstatninger og omplasseringer) er i sin helhet gjengitt som variantapparat i noter. I Kjæmpehøien 1850 er slike endringer få og uten større omfang.

For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1850. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.

Kjæmpehøien 1850 ble utgitt første gang i 1917 av Martin B. Ruud i Scandinavian Studies and Notes (1917, 313–37). Utgiveren har endret majuskel til minuskel ved linjens begynnelse. Teksten inneholder en del avskriftsfeil. Senere er stykket utgitt i HU 1, med flere rettelser (overveiende supplering av manglende punktum i sceneangivelser og ved rollenavn), dels stilltiende, dels kort kommentert (HU 1, 311).