Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstredegjørelse til Gildet på Solhaug, 2. versjon
skrevet av Christian Janss
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er førstetrykket fra 1883. (Om den andre hovedversjonen HIS utgir, se innledningen til Gildet paa Solhoug 1856.)
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarer:
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (74ga01377)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (85ga06039)
  • Deichmanske biblioteks eksemplar (a Ib 8 gi, ekspl. 5)
Det er ikke avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i teksten i de tre eksemplarene.
Nr. 1 er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING, FORSATSBLAD OG OMSLAG.
Boken er beskåret og bundet inn sammen med forsats- og omslagsblad (ikke originale). Innbindingen er håndverksmessig utført i halvbind med skinnrygg. Permen har brun- og hvitspettet papirovertrekk. Ryggen er dekorert med tittel og horisontale striper i gullpreg. Forsatsbladene er noe glattere enn papiret for øvrig, men har ellers samme farve og kvalitet.
FORMAT OG PAGINERING.
Boken består av syv ark falset i oktavformat (8 blad, 16 sider pr. ark), ca. 109 × 169 mm.Målene gjelder boksiden, bredde × høyde. Arksignaturene 2–7 (med teksten «Henrik Ibsen: Gildet på Solhaug.») finnes på s. 1, 17, 33, 49, 65 og 81. Det siste arket har syv blad, og bokens omfang er XVI + 93 sider. Pagineringen begynner med romertall, inkluderer tittelbladet s. [I–II] og fortalens første side [III] og løper fra IV til XIV. Deretter følger ett upaginert blad, s. [XV–XVI], med mellomtittel på rectosiden og rollelisten på versosiden. Tittel, fortale, mellomtittel og rolleliste utgjør ett ark. Dramateksten er paginert med arabiske tall, inkluderer første akts begynnelse s. [1] og løper fra side 2 til 93. På sidene [44] og [73] begynner nye akter, og pagineringen er her utelatt.
TYPOGRAFI.
Teksten i Gildet på Solhaug 1883 er satt i antikva. Tittelen er satt med midtstilte majuskler, overskriften «Fortale» likeledes, men i en mindre grad, og med initial i første ord. Mellomtittelen er midtstilt, har sperrede majuskler i en grad mellom fortalens og tittelens grader. Rollelisten er sentrert, rollenavnene sperret. Aktoverskrifter er satt med midtstilte majuskler, i en større grad enn replikkene. Rollenavn i replikk er satt i en større grad enn replikkene, sperret og midtstilt. Rolleliste, sceneanvisninger og sanger er satt i en mindre grad enn replikkene, sceneanvisningene står i parentes. Rollenavn i sceneanvisning har samme grad som sceneoverskrifter, men er sperret. Etter fortalens overskrift og etter fortalens tekst står en enkel, kort skillestrek, likeledes etter overskriften «Personerne», etter rollelisten samt etter aktoverskrifter. Etter mellomtittel og ved siste akts slutt står en engelsk linje (symmetrisk ornamentlinje). Sidetall er plassert i overmarg med en kort strek under.
Trykkvaliteten er jevnt god, men det er et ganske stort antall typeskader (for eksempel manglende del av bokstav), flere forekomster av svakt trykk og satsforskyvninger (for eksempel forskyvning av enkelte bokstaver). Slike typografiske mangler er i HIS’ hovedtekst rettet stilltiende.
PAPIR OG TILSTAND.
Papiret er svakt gulnet og har enkelte flekker. Øverste del av skinnryggen er brukket av, permens hjørner er noe slitt. For øvrig er eksemplaret i god stand.
ØVRIGE TEKSTKILDER.
De øvrige tekstkildene fra Ibsens levetid er trykkmanuskriptet NBO Ms.8° 951 (se også Manuskriptbeskrivelse ) og annen utgave i b. 1 av FU (1898).
Vi finner ingen større forskjeller mellom grunnteksten og de øvrige tekstkildene. Trykkmanuskriptet inneholder en del små rettelser og noen få stilistiske endringer av mindre omfang. Disse rettelser og endringer er som regel tatt til følge i grunnteksten. At NBO Ms.8° 951 er brukt som trykkmanuskript, viser merker etter svertede fingre. Et annet indisium er førsteutgavens «tiden lærer» (på s. 26); i manuskriptet (legg 8, første side) kan dette leses både som «tiden tærer» og «tiden lærer» . Forholdet mellom trykkmanuskriptet og grunnteksten kjennetegnes for øvrig av at den siste overholder konvensjonene for kommatering i større grad. Ibsen er for eksempel ikke nøye med å sette komma foran leddsetning i trykkmanuskriptet, noe setteren derimot gjennomfører konsekvent. Ved siden av at Ibsen i trykkmanuskriptet gjerne kommaterer etter naturlig pausering og ikke grammatisk, finnes tilfeller av talemålsnære former, som for eksempel her: «hun svared han kæk» (s. [59] i trykkmanuskriptet; subjektsformen er rettet til objektsform i grunnteksten). Dette kan være en skrivefeil, men et bevisst ønske om fornorskning kan observeres andre steder i trykkmanuskriptet, som for eksempel i rettelsen av treslaget «egen» til «eken» (s. [64], som også blir formen i førstetrykket).
I FU legger man merke til at preposisjonen ved skilles fra presensformen av verbet vide ved hjelp av aksent: véd. Dette gjøres ikke i trykkmanuskriptet og førstetrykket, men også der finner vi aksenten ved ord som «én», «kafé» og «undsélig».
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten. De øvrige tekstkildene gjengis diplomatarisk (og for manuskriptet: med faksimile), med mulighet for søk og sammenligning med grunnteksten. Det finnes også en metrisk analyse av teksten.
Det vises til grunntekstens og HUs paginering i den ederte tekstens yttermarg.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ved emendasjoner er også de andre tekstkildene fra Ibsens levetid blitt konsultert. Trykkmanuskriptet er gitt prioritet.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer. Ibsen hadde dessuten sluttet seg til anbefalingene fra det nordiske språkmøtet 25.–30. juli 1869, også de valgfrie, for eksempel bruk av dobbel konsonant for å markere kort vokal. Dette gjør at de to hovedversjonene av Gildet paa Solhoug er svært ulike i ortografien (se også Ord- og sakkommentarer ).
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert sceneanvisninger som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som har karakter av ornament alene, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i Gildet på Solhaug 1883 omfatter først og fremst setterfeil, som for eksempel ordet «afstamning» i fortalen, som i grunnteksten er blitt til «afstemning». Setteren har også ved to tilfeller misforstått versoppsettet, noe som har forårsaket feil i det metriske skjemaet (ett tilfelle av galt linjeskift og ett tilfelle der Ibsens rettelse i trykkmanuskriptet er galt utført). I HIS er dette rettet i tråd med trykkmanuskriptet. Alle rettelser er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Mulige feil som ikke kan rettes entydig, er også anført i noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS. Det tas for eksempel i førstetrykket ikke konsekvent hensyn til at Ibsen i trykkmanuskriptet har modernisert fremmedordet æsthetik ved dels å stryke h, dels å skrive ordet uten h.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til redegjørelser i innledningene til Catilina 1850 og 1875. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
Gildet på Solhaug 1883 er ikke trykt eller omtalt i ES. I MU er det trykt i b. 1 med FU som grunntekst. En rettelse og noen språklige kommentarer finnes i MU 5, 5–6. I SU er det trykt i b. 1, teksten oppgis å være rettet (uten lokal redegjørelse), og det finnes i b. 7, 128–63 en liste over utvalgte forskjeller mellom 1856- og 1883-versjonen, samt en liten errata-liste. Stykket er videre trykt i FU 1, med en innledning om tilblivelsen, oversettelser, sekundærlitteratur og oppførelser s. III–V. Det gis ikke tekstkritiske opplysninger. I HU er stykket trykt i bind 3, med noen rettelser (uten nærmere redegjørelse). I HU 3, 95–120 finnes en liste over utvalgte forskjeller mellom de to hovedversjonene (identisk med den i SU). HU har ikke brukt eller omtalt NBO Ms.8° 951.