Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstredegjørelse til Svanhild
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for Henrik Ibsens skrifters (HIS’) hovedtekst, er et egenhendig, ufullført arbeidsmanuskript, NBO Ms.4° 926. Når det ikke finnes førstetrykk fra Ibsens levetid, men egenhendig manuskript, velger HIS dette til grunntekst.
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Det finnes ingen trykk fra Ibsens levetid. Utdrag av NBO Ms.4° 926 ble trykt i Henrik Jægers artikkel «‹Kjærlighedens Komedie› paa Prosa» i Folkebladet (Jæger 1887). HIS regner ikke dette som et førstetrykk siden utdragene bare tjener som eksempler og er separat innføyd i Jægers løpende tekst og dermed underordnet hans fremstilling. En gjengivelse av sitatene som en helhetlig tekst er umulig. Ibsen selv har neppe oppfattet artikkelen som en offentliggjøring av Svanhild. Han har så vidt vi vet ikke vært involvert i Jægers arbeid med manuskriptet. (Det er ingen tegn til det i Ibsens brev til Jæger i årene 1887–88.) HIS regner dermed heller ikke utdragene av manuskriptet i artikkelen som en tekstkilde til NBO Ms.4° 926.
ØVRIGE TEKSTKILDER
Det finnes ingen andre bevarte manuskripter til Svanhild.
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her finnes også en metrisk analyse av de versifiserte delene av teksten.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Håndskriften i grunnteksten er overveiende lett leselig, jf. Manuskriptbeskrivelse nedenfor. Tilfeller av utydelig eller uleselig tekst er markert med ‹tekst› eller ‹…›. Utydelig tekst er forsøkt rekonstruert innenfor vinkelparenteser dersom dette har vært mulig å gjøre med stor grad av sannsynlighet.
Nederst på bl. 5r har Ibsen skrevet ordene «Trang skaber Digte o. s. v» (jf. kommentar til ). Dette gjengis i HIS’ hovedtekst, siden ordene kan ha en sammenheng med arbeidet med dramaet.
Noen av rollenavnene i Svanhild er ikke de samme som rollenavnene i Kjærlighedens Komedie. Ibsen vakler mellom navnene «Fladland» og «Fladmark» for «Fladland» (bl. 7r, 9r og 9v). «Frøken Lærke» er blitt til «Frøken Skjære» i Kjærlighedens Komedie. Spor av denne endringsprosessen finnes i manuskriptet. Ibsen skrev «Frøken Skj‹…›» istedenfor «Frøken Lærke» da han i en senere skriveomgang delte opp en replikk på bl. 7r i flere replikker. HIS har beholdt alle rollenavnene slik de er i manuskriptet.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer.
Tegnsettingen i grunnteksten er regelmessig med få unntak. Ibsens egne rettelser i grunnteksten omfatter i liten grad tegnsetting. Uregelmessigheter i tegnsettingen kommenteres ikke i noteapparatet. Tegnsettingen (etter overskrifter, replikkåpner og sceneanvisninger) er ikke standardisert slik som i de øvrige dramatekstene (om retningslinjene for dette, se f.eks. innledningen til Kjærlighedens Komedie, under Tekstkritiske bemerkninger).
HIS gjengir de egenhendige, ufullførte grunntekstene i en tilnærmet diplomatarisk utgave. Originale linjeskift er beholdt. Oppsettet er lagt så nært det opprinnelige som mulig, for eksempel slik at original understrekning er gjengitt. Ibsen veksler mellom enkel og dobbel bindestrek, i HIS gjengis begge som enkel bindestrek.
Siden manuskriptet er etterlatt ufullført (jf. Manuskriptbeskrivelse nedenfor), har ikke Ibsen foretatt de endelige valg for teksten. Derfor kan ikke utgiveren alltid vite hva som skulle bli stående, eller om endringer skulle gjenopprettes, nye endringer foretas osv. Ibsens endringer i manuskriptet (tilføyelser, strykninger, overskrivninger og erstatninger) er derfor gjengitt i sin helhet i den løpende teksten. Endringene er gjengitt så diplomatarisk som mulig, slik at tilføyelser er plassert der de er foretatt, for eksempel over linjen, og markert med innføyningstegn. Strykninger er markert med gjennomstrekning, mens overskrevet tekst er satt foran tilføyd tekst og markert med særlige klammer. Tydeliggjøring av tegn ved overskrivning er markert med fet skrift. Ikke alle endringer i et håndskrift kan gjengis diplomatarisk, som eksempel kan nevnes overskrivning av tekst (HIS plasserer overskrevet tekst foran tilføyd tekst). I Svanhild er endringene få og uten større omfang. Det finnes noen endringer som skiller seg noe ut fra de øvrige, dels ved mer skjødesløs skriftkarakter og dels ved en noe annerledes blekkfarve, se for eksempel replikken som deles opp i flere replikker (bl. 7r) og tilføyelsen av «bare en Sommer over?» (bl. 14v). Skriftkarakteren og blekkfarven er indisier på at endringene kan skrive seg fra en senere gjennomlesning av manuskriptet, kanskje i sammenheng med at Ibsen gjenopptok arbeidet med stoffet, antagelig i 1862 (jf. Tilblivelse ovenfor), jf. «Frøken Skjære» som erstatter «Frøken Lærke» (bl. 7r). Replikkvekslingen blir for øvrig ikke ført videre i Kjærlighedens Komedie i den form den har i Svanhild. Slike endringer er ikke markert særskilt i HIS’ hovedtekst.
Tekstfeilene i Svanhild angår først og fremst feilstaving; «at» for af (bl. 8r, 12r), «big» for mig (bl. 13r). Det er også flere forekomster av liten for stor begynnelsesbokstav i ord for høflig tiltale; «de», «dem» og «deres» for De, Dem og Deres (bl. 5r, 5v, 13r, 14v). HIS retter ikke tekstfeil i grunntekstene som gjengis diplomatarisk. Feil og mulige feil (med unntak av feil i tegnsetting) er i stedet anført i det tekstkritiske noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er heller ikke rettet i HIS. Forventningene til ortografisk og grammatisk riktighet må nødvendigvis være mindre ved manuskripter enn ved trykte skrifter, som er gått gjennom flere normerings- og kontrollinstanser. Referanser til manuskriptets foliering er plassert i tekstens yttermarg, sammen med sidereferanser til HU.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til redegjørelser i innledningene til Catilina 1850 og 1875 (HIS 1k, 34–40 og 146–48). Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
NBO Ms.4° 926 ble trykt i sin helhet i ES 1, 449–62 (manuskriptets bl. 2r er utelatt). ES redegjør kort for manuskriptets tilblivelse og dets forbindelse til Kjærlighedens Komedie (ES 3, 379–80). Deretter gis opplysning om noen få av manuskriptets endringer og om et par litterære kilder. Om replikken som blir delt opp, sier ES at dette er skjedd «ved senere tilskrift» (ES 3, 380). ES har derfor trykt replikken slik den først fremstod. Tilføyelsen «bare en Sommer over?» (bl. 14v) er derimot tatt inn i teksten.
NBO Ms.4° 926 er siden trykt i HU 4, 251–67. Manuskriptets større endringer er gjengitt på s. 271–72 og karakteriseres som «få og ubetydelige» (HU 4, 271). Tilføyelsen «bare en Sommer over?» (bl. 14v) er likevel ikke med i HUs oversikt, selv om mindre tilføyelser er kommentert der. Mindre endringer og manuskriptets bl. 2r er utelatt. Teksten inneholder noen avskriftsfeil, for eksempel er «den ned mod» (bl. 3r) blitt til «den mod» (s. 255) og «kort, kort, bare» (bl. 14v) til «kort, bare» (s. 265). Disse to feilene ser HU ut til å ha arvet fra ES, som har de samme feilene, og som derfor sannsynligvis er HUs tekstgrunnlag. Banale skrivefeil er rettet stilltiende, for eksempel «at» for af (s. 259, 263) og flere tilfeller av liten forbokstav ved høflig tiltale (s. 257, 258, 265). Som hovedregel følger HU manuskriptets noe vaklende tegnsetting, men det er eksempler på at tegn stilltiende legges til, særlig punktum etter rollenavn og manglende tegn ved setningsslutt.