• Brev
    Registrant: JULIAN (Flavius Claudius Julianus), av de kristne kalt APOSTATA (den frafalne)
    Leveår: 331–63
    Kort beskrivelse: romersk keiser og forfatter.
Sønn av keiser Konstantins halvbror Julius Constantius. Etter at faren ble myrdet, ble han tatt hånd om av en ariansk biskop (jf. Arius ) og fikk kristne lærere. Kom 351 i kontakt med nyplatonikere og sluttet seg til Maximos fra Efesos, men uten et offentlig brudd med kristendommen. 355 gift med keiser Constantius’ søster Helena og sendt til Gallia som caesar («kronprins»). Utmerket seg her i kamp mot germanerne, bl.a. i slaget ved Argentorate 357. Da keiseren ville ta fra ham deler av hæren, tvang soldatene ham til opprør. 361 døde keiseren uavhengig av dette, og Julian ble enehersker (augustus). Gjennomførte en rekke administrative reformer og trådte nå frem som tilhenger av den gamle religionen. Forsøkene på å motarbeide kristendommen og de kristne og å revitalisere andre religioner førte ikke frem. Falt 363 under et felttog mot perserne, ifølge legenden med ordene «Du har seiret, galileer». Hans skrifter er delvis bevart og omfatter embetsbrev, private brev, epigrammer, taler, betraktninger om filosofi, religion og politikk m.m. Til Julians tapte skrifter hører tre bøker «mot galileerne» (de kristne). Mange sitater er imidlertid bevart (jf. Kejser Julian mod Galilæerne, som er oversatt og kommentert av L. Mynster 1990). Kildene til hans liv er rike, bare for Cicero og Augustus finnes et fyldigere materiale av brev og taler, i tillegg kommer Ammianus Marcellinus’ historie, opptegnelsene til Libanios o.a. (DNP; OCD; SNL 4. utg.). Julian er hovedpersonen i Kejser og Galilæer.
 
Omtalt iKommentar
F. Hegel 12/7 1871  
G. Brandes 23/7 1872  
J. Løkke 23/11 1873