• Brev
    Registrant: JULIUS ELIAS
    Leveår: 1861–1927
    Kort beskrivelse: tysk litteratur- og kunsthistoriker.
Sønn av bankieren Louis Elias. Flyttet 1864 med foreldrene fra Hoya til Berlin. 1888 doktorgrad i München på en avhandling om den tyske satiriker og danske utsending i Paris Christian Wernicke (1661–1725). Oppholdt seg i deler av studietiden i København og lærte seg dansk (DBL). Ble kjent med Ibsen i München og ble en av de fremste forkjemperne for Ibsen og Bjørnson i Tyskland. Som kunstinteressert støttet Elias friluftsmaleriet, ble venn med bl.a. Max Liebermann og Fritz von Uhde og startet oppbyggingen av sin malerisamling med innkjøpet av Uhdes Trommler. Besøkte flere ganger Paris, der han ble kjent med bl.a. Monet, Pissarro og Cézanne. I Berlin var han en av de første tilhengere av fransk impresjonisme. Han oppdaget nye talenter som Käthe Kollwitz og etablerte seg som den fremste kritiker av akademidirektør Anton von Werner og hans antimodernistiske kunstpolitikk. Grunnla og finansierte Jahresberichte für neuere deutsche Literaturgeschichte, som han ledet 1892–1925, fra 1894 sammen med Erich Schmidt. I 1890-årene fungerte Elias som Ibsens mellommann i Berlin. Han tok initiativ til den første utgave av Ibsens samlede verker, Sämtliche Werke (S. Fischer, 1898–1904, 10 b.), som han utgav sammen med Paul Schlenther og Georg Brandes. Bind 9 (1904) er den første utgave av Ibsens brev, med innledning og kommentarer av Elias og Halvdan Koht (på norsk samme år: K&E). Utgav også Ibsen-samlingene Sämtliche Werke : Volksausgabe in fünf Bänden (1907) sammen med Schlenther og Efterladte skrifter (1909, 3 b.; Nachgelassene Schriften, 4 b.) sammen med Koht. Utgav dessuten bl.a. Bjørnsons samlede verker på tysk (1911, 4 b.). Overtok etter første verdenskrig kunstavdelingen i Ullstein-Verlag. Ved nazistenes maktovertagelse 1933 ble en stor del av hans brev- og materialsamling, bl.a. om fransk kunst og kunstnere, ødelagt, mens enken ( Julie Elias ) fikk med seg noe av det norske materialet til Norge (NDB; Sokoll 1994). Ved siden av i innledninger har Elias skrevet om Ibsen i Aus einem Tischgespräche (Henrik Ibsen : zum 20. März 1898, 1898, 14–15), Henrik Ibsen und die Konvention (Masken 28. januar 1907, 343–49), Im Zeichen Henrik Ibsens (Das 25. Jahr : S. Fischer-Verlag 1886–1911, 1911, 156–63), Christianiafahrt : Erinnerungen (Neue deutsche Rundschau 1916, 1455–67), Henrik Ibsen und ‹Die Macht der Finsternis› (Beiträge zur Literatur- und Theatergeschichte, 1918, 468–70) og Ibsen-minner av hans tyske oversetter (Samtiden 1940, 402–06) (Ibsen-bibliografien; Pettersen 1928).
 
Mottaker avKommentar
22/8 1887  
28/2 1888  
3/4 1888  
16/10 1888  
31/12 1888  
5/4 1889  
22/10 1890  
19/11 1890  
27/11 1890  
30/11 1890  
16/12 1890  
17/12 1890  
18/12 1890  
29/12 1890  
11/1 1891  
30/4 1891  
1/11 1892  
7/11 1892  
12/11 1892  
17/11 1892  
18/11 1892  
3/12 1892  
15/12 1892  
14/1 1893  
29/3 1894  
16/7 1894  
2/11 1894  
7/11 1894  
19/11 1894  
26/11 1894  
30/3 1895  
23/2 1896  
1/11 1896  
16/1 1897  
20/6 1897  
7/9 1897  
19/9 1897  
3/10 1897  
15/12 1897  
2/2 1898  
16/2 1898  
19/3 1898  
24/4 1898  
29/5 1898  
29/8 1898  
9/9 1898  
[oktober 1898]  
17/11 1898  
6/1 1899  
25/1 1899  
[1/5 1899]  
8/11 1899  
18/11 1899  
3/1 1900  
6/7 1900  
19/12 1900  
 
Omtalt iKommentar
J. Hoffory 14/5 1888  
J.I. Hansen 28/3 1894  
A. Larsen 26/11 1894  
J. Lie 30/3 1895  
A. Larsen 27/6 1897  
S. Fischer 8/7 1897  
S. Fischer 31/10 1897  
Philipp Reclam jun. 12/2 1899